Syvende far i huset velger favoritter fra 2010

×

Feilmelding

There is a connection error. Test Social Service connections settings at admin/config/social-services/settings.

Syvende far i huset velger favoritter fra 2010

0

2010 var et særdeles godt musikkår. Kvelertak fronter Rogaland med et solid debutalbum. Valgene for oss musikknerder har heller aldrig vert større, enten du velger noen av de 30.000 CDene Musikkbiblioteket har i sin samling, sjekker ut musikk på Spotify/Wimp eller kjøper nytrykk av obskure LP.  Men døgnet har fortsatt bare 24 timer og du må velge.

Personlig må jeg innrømme at det kanskje ikke er de platene som låter mest 2010 som fenger en aldrende musikk nerd som meg. Er derimot ikke like retro som Joe Bussard som mener at Dylan er søppel, å uttale rock’n’roll er det samme som å banne, synes countrymusikken døde sammen med Hank  Williams og at jazzen tok kvelden rundt 1933 når storbandene kom på moten.

Det er i år 100 år siden Howlin’ Wolf ble født med et vræll, men det lages fortsatt rå og ukomprimert musikk med et sterkt fokus på gode låter. For meg startet året med Buck Jones & His Rhythm Riders  “I´m Gonna Rock Your Brains Out” fra samlingen Slap That Bass! The Story Of Finnish Rockabilly & 50s Style Rock n Roll. Samlingen kom ut i år, låten kom på singel i 1999 men det låter som den er inspillt på 50tallet, bra er den uansett og ny for meg var den i 2010.

“I´m Gonna Rock Your Brains Out”

Her er noen av de beste platene fra 2010 kanskje de jeg har spilt mest:


Jamey Johnson – The Guitar Song

“It may be lonely at the top, but it’s a bitch at the bottom” .  Mr. Johnson ”the  backwoods country boy from Deep South Alabama”  er nå en etablert countryartist uten å fire en tomme på sin egen visjon om hva som er country . Han opererer i samme tradisjon som Merle Haggard og Waylon Jennings og har samme instilling som Steve Earle og David Allan Coe.  Et dobbeltalbum spekket med gode låter som du tror på fra begynnelse til slutt. Han er kanskje ikke den største vokalisten men leverer  tekstene med soleklar overbevisning og stor dybde. Uten tvil året countryalbum.

 

 

 

 

Danny & The Champions of the world – Streets of our time

Australske Danny Wilson som mange kanskje kjenner fra  Londonbandet Grand Drive, leverer her frisk Americana som høres ut som Ronnie Lane møter Gene Clark. Det er personlig ,det  er romantisk country/soul/folk av beste sort.

”Heartfelt, timeless and uplifting, it’s without a doubt the work of a champion.”

 

 

 

 

 

 

The Maharajas – Sucked Into The Seventies

Fire  svensker som spiller energisk pubrock like godt som Brinsley Schwarz , Graham Parker og Dr. Feelgood.  Når det gjelder bandet så kjenner jeg bare navnet Jens Lindberg  på gitar som er en legend  I svenske garagerock kretser kjent fra bla. Wylde Mammoths.  Platen sitter som et skudd fra første spor ”Down at the pub” , det er fengende, velspilt rock av beste merke uten å være det spor nyskapende.  Jeg smiler og tramper takten hver gang jeg lar stiften treffe denne platen som er over før den har begynt (ep med 4 låter).  Andre svensker jeg har likt i år:  Fatboy, Kilroy, Bäddat För Trubbel og Daniel Norgren.

 

 

 

Roky Erickson with Okkervil River – True Love Cast Out All Evil

En klassiker av et album. Roky leverer her  kanskje sitt beste album noen sinne. Det er 14 år siden han sist kom med en plate men ventetiden har ikke vert forgjeves. Noen av sangene er nye andre har ligget i skrivebordskuffen fra tiden han var innesperret på Rusk State Hospital. Produsenten Will Sheff hadde 60 sanger å velge mellom til denne innspillingen , håper det ikke går like lenge før vi får høre noen av de låtene som ikke kom med denne gangen. Okkervil River støtter  Roky på en sparsom måte som løfter låtene og får frem en naken Roky  og hans demoner der han ikke synger  om zombier og hunder med to hoder som han tidligere har gjort.

 

 

 


The Black Keys – Brothers

Garasjerockduoen fra Akron, Ohio leverer et helstøpt album som  delvist er  innspilt i legendariske Muscle Shoals Sound Studio i Alabama. Dan Auerbach og Patrick Carney trenger ikke flere kokker de søler sammen en seig garageblues/soul  med seige fuzzriff  som er unik. Digg!

 

 

 

 

 

 

Alejandro Escovedo – Street Songs of Love

Real rock fra en som har slitt bransjen fra sine første år som punker i The Nuns, countryrock  i Rank & File og True Believers. Austin baserte Alejandro Escovedo  gir oss her et helstøpt album i Springsteen / Mott the Hoopl tradisjonen.  Tony Visconti (kjent fra Bowie/T.Rex ) har produsert platen og hans faste band The Sensitive Boys backer solid på denne platen som vokser for hver lytting.

 

 

 

 

 

 

Elizabeth Cook – Welder

En favoritt blandt countrydamene som her leverer en plate som blander romantikk, humor  og sorg på en fin måte. Don Was har produsert platen og stjerenene Dwight Yokam, Rodney Crowell og Buddy Miller leverer vokalhjelp på flere sanger.  Hun gjør en fin versjon av Texaneren  Frankie Miller s ”Blackland Farmer” som ble utgitt på Starday på slutten av 50-tallet (liker at noen plukker slike obskure perler). Noen av låtene er helt akustiske mens andre rocker løs med fullt band. Mye av stoffet til låtene er tydelig hentet fra Elizabeths oppvekst i Florida som gjør dette til et personlig album uten at det blir påtagelig melankolsk.

 

 

 

Ray LaMontagne – God Willin’ & The Creek Don’t Rise

Singer/songwriteren tar med seg præriehundene  på låven og lager en rootsy plate I the Bands ånd. Platen åpner med ”Repo man” der du kan høre et funky New Orleans groove. Den folky og litt mer nedpå siden av Ray blir mer tydelig på de neste låtene. Fine låter og en plate som jeg liker mer og mer for hver spilling.

 

 

 

 

 

 

Egypt Noir : Nubian Soul Treasures

Nubier et nomadefolk fra den nordlige delen av Sudan tok med seg sin musikalske arv når de kom til Kario på begynneslen av 60-tallet. En  kosmopolitisk by der de blandet sine unike rytmer med vestlige instrumenter. Funken til James Brown sammen med  karibiske rytmer ble kokt i gryten med deres egen ørkenblues . Resultatet er en groovy blanding der Ali Hassan Kuban og Mahmoud Fadl med flere medvirkere. En essensiell  samling for deg som heller ønsker å dra til Kairo enn til Oslo og VG-lista Topp 20-konserten på Rådhusplassen

 

 

 

The Jim Jones Revue – Burning your house down

Ta disse til Stavanger! Et barband som jeg gjerne vil se rive ned veggene på Cementen eller Checkpoint Charlie. Kanskje ikke en plate jeg har spilt så mye for den kvinnelige delen av familien men en bombe av en plate når du får skur opp til 11. Tenk deg en mix av Dr Feelgood , Jon Spencer Blues Explosion og Jerry Lee av god gammel årgang. RAWK!

 

 

 


Det var 10 plater som jeg har valgt ut fra denne listen av andre gode plater jeg har spilt mye i 2010:

Ali Farka Toure – Ali & Toumani
Bäddat För Trubbel – Det här är inte New York
Barlights – You Cannot Choose the Roads That Take You Home
Ben Weaver – Mirepoix and smoke
Black Mountain – Wilderness Heart
Caleb Caudle & The Bayonets – Snake River Canyon
Chase Fifty-Six – Allatoona Rising
Chatham County Line – Wildwood
Colorama – Box
Crooked Still – Some Strange Country
Daniel Norgren – Horrifying Death Eating Blood Spider
Dave Gleason – Turn & Fade
Deer Tick – The black dirt sessions
Diane Birch – Bible Belt
Dierks Bentley – Up on the ridge 2
Doc Dailey & Magnolia Devil – Victims Enemies & Old Friends
Doug Paisley – Constant Companion
Dr. John & The Lower 911 – Tribal
Dylan LeBlanc – Paupers Field
Eli “Paperboy” Reed – Come & Get It
Elton John – The Union
Fatboy – Overdrive
Frazey Ford – Obadiah
Gary Bennett – My Ol’ Guitar
Giant Sand – Blurry blue mountain
Glossary – Feral Fire
Guitar Shorty – Bare knuckle
Hans Chew – Tennessee and other stories…
Jim Lauderdale – Patchwork river
JJ Grey & Mofro – Georgia warhorse
Joe Pug – Messenger
John Grant – Queen Of Denmark
John Mellencamp – No better than this
Johnny Dowd – Wake up the snakes
Jon Dee Graham – It’s Not as Bad as It Looks
Justin Currie – The Great War
Kasey Anderson – Nowhere Nights
Kilroy – Let’s go for Kilroy
Marty Stuart – Ghost Train: The Studio B Sessions
Merle Haggard – I Am What I Am
Micah P. Hinson – And the pioneer saboteurs
Midlake – The Courage of others
Mountain Man – Made the harbour
Nick Curran – Reform School Girl
Otis Gibbs – Joe Hill’s Ashes
Otis Taylor – Clovis people, vol. 3
Patrick Park – Come What Will
Patty Griffin – Downtown Church
Paul Thorn – Pimps And Preachers
Pete Molinari – A Train Bound for Glory
Peter Cooper – The Lloyd Green Album
Peter Wolf – Midnight Souvenirs
Phosphorescent – Here’s to taking it easy
Randy Houser – They Call Me Cadillac
Randy Rogers Band – Burning the day
Ray Wylie Hubbard – A.Enlightenment B.Endarkenment: Hint There Is No C
Reckless Kelly – Somewhere in Time
Rhonda Vincent – Taken
Rob Baird – Blue Eyed Angels
Ryan Bingham – Junky star
Sally Spring – Made of stars
Sharon Jones & The Dap-Kings – I Learned the Hard Way
Shelby Lynne – Tears, Lies, and Alibis
Shinyribs – Well after awhile
Souad Massi – O Houria
Stonehoney – The Cedar Creek Sessions
The Coral – Butterfly House
The Duke & the King – Long Live The Duke & The King
The Grascals – The Famous Lefty Flynn’s
The Jigsaw Seen – Bananas Foster
The Sadies – Darker circles
The SteelDrivers – Reckless
Trampled By Turtles – Palomino
Travel By Sea – Two States & the Blindness That Follows
Trembling Bells – Abandoned Love
Two Cow Garage – Sweet Saint Me
Vandaveer -Divide & Conquer
Voice of the Seven Thunders – Voice of the Seven Thunders
Whitey Morgan and the 78’s – Whitey Morgan and the 78’s
Will Kimbrough – Wings
Wolf People – Steeple
Wreckless Eric & Amy Rigby – Two Way Family Favourites

Originally published by Olav Nilsen, Stavanger bibliotek og kulturhus.

Innleggstype: 
Sjangre: 
Comments: 
    (0)