Årets syv beste plater, ifølge Ebbe

×

Feilmelding

There is a connection error. Test Social Service connections settings at admin/config/social-services/settings.

Årets syv beste plater, ifølge Ebbe

0

Jepp nå har jeg også summert opp året, og denne gangen har jeg funnet 7 plater det er verdt å nevne spesielt.  Av en eller annen grunn har ikke alle kommet på plass i musikkbibliotekets hyller ennå, men det skal det nok bli en ordning på når vi bikker over i 2012 og et flunkende nytt budsjettår.  Nederst er det også en liste over årets største konsertopplevelser, samt en aldri så liten Spotifylink. Velbekomme!

 The Pains of Being Pure at Heart (US)– Belong

I løpet av vinteren fikk jeg virkelig sansen for den forrige, selvtitulerte platen til dette bandet, som mikser sukkersøt pop med herlig garasjerock.  Gleden var derfor stor når de slapp et nytt album – og de skuffet ikke. På Belong låter det kanskje hakket med produsert, eventuelt polert, men det gjør ikke noe. Det låter litt 90-talls, på en god måte. Produsert av Flood og mixet av Alan Moulder, som begge har laget god 90-tallslyd tidligere.

Stanley Brinks & the Kaniks (F/N) – Jamaica Inn

Norgesvennen Stanley Brinks, eller kanskje riktigere  Rogalands- eller Egersundsvennen Stanley Brinks, for noen bedre kjent som André Herman Düne (spiller ikke lenger i bandet Herman Dune), spiller hvert år på Egersund Visefestival. Et år jamma han med Bergen Mandolinband og Erlend Aasland. Sammen med Stanley Brinks sin bedre halvdel Clemence Freschard fant de ut at de skulle lage en plate av det. Spilt inn på et fyr, uti havgapet der, kun med akustiske instrumenter. Lytt!

Herman Dune (F)- Strange Moosic

Herman Dune. Trioen som ble duo.   Etter å ha rotet litt med bongotrommer og lett pop på et par plater bestemte frontmann David-André Herman Dune seg for å koble til elgitaren igjen. Og for en fest!  Dette er jo nærmest stadionrock!

Psalters (US)– Ch. VII: Carry The Bones

I sommer befant jeg meg en uke på noe som heter Korsvei, en slags sommerleir for kristne med lilla skjerf. På scenen en kveld sto bandet Psalters som ifølge Wikipedia er et kristent-anarkistisk band. De hadde malt seg i fjeset og hadde på seg fillete klær.  De ropte ut at de sang i solidaritet med sine forfulgte brødre og satte i gang et sinnsykt spetakkel.  På diverse trommer,  strengeinstrumenter av ulike slags opphav, og alle sang som om djevelen sjøl jaga dem. Vanvittig energi.   Musikalsk fikk jeg litt assosiasjoner til Arcade Fire, men også Neutral Milk Hotel og Elephant 6-leiren, iblandet all slags folkemusikalsk inspirasjon da. Sykt bra.  Etterpå gav de vekk plater, blant annet deres ferske – Ch. VII: Carry The Bones.    De ville ikke ha betalt, men tok imot donasjoner til kollektivet sitt.  Så plata finner du ikke i butikken, men den kan lastes ned gratis eller bestilles på CD fra internettet en plass. Gjør det, sjef!

Graveyard (S)- Hisingen blues

Veit ikke helt når jeg plukket opp dette bandet, men ryktene gikk om en sykt bra konsert på Øyafestivalen.  Jeg klikket og lyttet her og der, og det hørtes veldig bra ut.  Jeg er litt svak for skikkelig hård-rock, og den kan gjerne være svensk. Men det må være 70talls-inspirert, ikke sånn moderne greier.  Graveyard fikser dette på glimrende vis.  Fete gitarer, fete trommer, fet bass, alt er fett!   De har kanskje litt mange ballader på denne platen, men det får gå.

Team me – To the treetops!

Et nytt norsk indieband som er bra, kunne det være sant?  Ja!  Også et band man har hørt om her og der, men jeg gadd ikke sjekke de ut før de ga ut en skikkelig plate. Og for en plate!  Trommer bass og gitar er på plass, it tillegg til lag på lag med brusende keyboards ,  gutt/jente vokal  og herlig energi.  Ikke et eneste dårlig spor på platen!

Casiokids – Aabenbaringen over aaskammen

Ahh, også avslutter vi dette med en lokalerelevant plate. Casiokids har vi fulgt siden starten. Kjempegøy musikk.  De siste årene har de laget mange fengende singler, og turnert land, strand og utland rundt. Nå kom de ut med en skikkelig plate igjen, fem år siden debuten  «Fuck Midi»  (Fjorårets «Topp stemning etc.. var strengt tatt en singelsamling) . Klarte de å lage en hel plate med en viss form for sammenheng? Ja!  Vel, strengt tatt har jeg ikke helt fått taket på historien på «Aabenbaringen….» men det skal være noe om en Tarzanfyr og en jungel visstnok.   Uansett. Plata er variert og jeg liker den. Sanger for enhver anledning, og passer blant annet glimrende i bilen. Topp tracks:  Åpningssporet som heter det samme som plata er magisk.  «Det haster»  er fengende, det samme er «Olympiske leker» .   Balladene er også fine.  Et bra album!

P.S. Årets største konsertopplevelser:

Bob hund (S), Vega, København

Sufjan Stevens (US), Grieghallen, Bergen

Psalters (US), Korsvei, Seljord

Team me, Martinique, Stavanger

Stanley Brinks and the Kaniks  + Freschard ,   Egersund Visefestival

Herman Dune, Egersund Visefestival

Graveyard,  Tribute, Sandnes 

P.P.S.: Spotify-spilleliste: Det beste jeg har hørt i 2011

Her er én låt fra hver av platen nevnt ovenfor, pluss en god del annet som jeg syntes var bra på årets plateutgivelser:

P.P.P.S.: Plater jeg gleder meg til i 2012:  nye plater fra  Maribel, Megaphonic Thrift, I was a king, Guided by voices, og sikkert mange flere…

 GOD JUL! 

Originally published by Ebbe Helberg, Stavanger bibliotek og kulturhus.

Innleggstype: 
Sjangre: 
Comments: 
    (0)