Plateanmeldelse: Ontz "Overgrowth" / Konsertbilder fra releasekonsert

×

Feilmelding

There is a connection error. Test Social Service connections settings at admin/config/social-services/settings.

Plateanmeldelse: Ontz "Overgrowth" / Konsertbilder fra releasekonsert

0

DigitalSleeve

Artist: Ontz

Albumtittel: ”Overgrowht”

Label: Vilje

Terningkast: 4

 

Norske Ontz lager en deilig variant av elektronika, som er (mer eller mindre) blottet for akustiske innslag annet enn vokalist Mai Elise Solberg luftige og jazzete vokal. Mannen bak synthesizerene heter Bjarne Gustavsen og har fartstid med artister som Maria Mena og snart albumklare Philco Fiction. Popen sitter i førersetet på brorparten av låtene. Som platens tittel hinter om, er det musikalske uttrykket preget av et overskudd av idéer. Noen av låtene høres ut som de består av (minst) 25 spor som ligger oppå hverandre, men likevel oppleves ikke låtene som overlessede i mine ører. Mye av årsaken til dette er Solbergs glitrende vokal. Hun går ikke i den samme fella som mange mindre rutinerte vokalister går i: hun drar ikke på i enhver anledning. Vi ser for oss Sidsel Endresen med spanskrøret i lydstudio her. Solberg vet at hun ikke trenger å vise oss at hun har stålkontroll på stemmen i hver eneste strofe. Det skinner gjennom. Ikke ulikt Stina Nordenstam (uten sammenligning, men som på låten ”Strum The Chord”). Hun har også et hint av en sort kvalitet i stemmen, `a la Sade, som av og til slipper frem.

Personlig setter jeg mer pris på låtene som er mindre uptempo på platen. Der drukner ikke Solbergs fløyelsstemme i (den ryddige) kakafonien. Det er Solbergs stemme som ankrer låtene fra å skli ut. Tidvis vekkes også assosiasjoner til de første Anja Garbarek-platene, spesielt på noen av koringene som ligger i bakgrunnen på noen av kuttene. Noen av kuttene har også en liten snek av Bjørk, men det er på ingen måte fremtredende.

”Overgrowth” er godt produsert. Hodetelefonene mine (Sony MDR-1A) sitt brede frekvensområde får virkelig kjørt seg her, fra de dypeste subbasser i bunn, til de lyseste perkusjonsdetaljer på topp. Selv om signaturen på platen som helhet er mer eller mindre konsistent, er det likevel tydelig at noen av låtene vil gjøre seg bedre på en liten klubb, mens andre igjen har et slags stadionformat. Halve platen kunne blitt spilt på NRK P2, mens andre halvdel hører mer hjemme på NRK P3, som låten «Am I Dual» og «Glue». Undertegnede synes det Ontz lykkes best når de er på den mer modne/voksne siden av gjerdet, når de er på sitt mest intrikate, som på åpningskuttet ”Simple”, ”Trail of Moonlight” og tidligere nevnte ”Strum The Chord”. Terningkastet 4 kan kanskje virke som noe surmaget, men vi har en tese om at terningkast 5 skal sitte skikkelig høyt, og at terningkast 6 praktisk talt skal være uoppnåelig. Om ikke annet så får i alle fall platens omslag terningkast seks!

 

Scroll gjerne videre nedover om du vil se bilder fra Ontz’ releaskonsert på Blå 8. januar.

Lars Junge

 

Alle foto av Johannes Andersen

Ontz @ Blå

Ontz @ Blå

Ontz @ Blå

Ontz @ Blå

Ontz @ Blå

Ontz @ Blå

Originally published by larsjunge, Deichmanske bibliotek (Deichmans musikkblogg).

Innleggstype: 
Sjangre: 
Artist: 
Comments: 
    (0)