David Bowie - When I'm Five

×

Feilmelding

There is a connection error. Test Social Service connections settings at admin/config/social-services/settings.

David Bowie - When I'm Five

0

Stadig oftere må jeg melde pass når noen spør hvor gammel jeg er. 27, 28, 29? Jeg ble i alle fall født i 1983, men hoderegning var jo noe som tilhørte barndommen i likhet med nedtelling til ferier og bursdagen. Barndommen var en tid da hvert leveår var tydelig atskilte verdener med egne atmosfærer og muligheter. For en 3-åring kan det være science-fiction å befinne seg i samme rom som en som er ett år eldre, og han kan ikke annet enn å storøyd beundre hvordan 4-åringen lar fantasien folde seg ut i ord og handlinger. I 1. klasse hadde vi ærefrykt for de som gikk i 2., til tider frykt for de i 3., mens 5. og 6.-klassinger var som ubegripelige guder man så vidt ante som fysiske størrelser i andre enden av skolegården. David Bowie har alltid hatt en fantastisk evne til å gå inn i de utroligste roller: androgynt, frelseraktig romvesen (Ziggy Stardust), kokainsniffende jappe-vampyr (The Thin White Duke), men er minst like overbevisende som vanlig 4-åring i sangen When I’m Five som passende nok var en av hans første innspillinger (1967), og i mine ører en av hans beste og uten tvil mest rørende og sjarmerende:

When I’m five / I will catch a butterfly and eat it / and I won’t be sick. / When I‘m five / I will jump in puddles, laugh in church and marry my mum / and I‘ll let my daddy do the washing-up [Utdrag]

When I’m five / I will walk behind the soldiers in the May Day parade / ‘cause I’m only four and grown-ups walk too fast. [Utdrag]

I saw a photograph of Jesus and I asked him if he’d make me five. [Utdrag]

Profetiene er sprell levende, og Bowies stemme er, som profetenes, ekstatisk og melankolsk. Den er barnlig ladet i to retninger, + og – : nedslått fordi han kun er 4, men samtidig – ettersom han tross alt én dag skal bli 5! – fylt til randen av stotrende forventninger og stolthet som liksom nettopp har lært å springe og springer bare av gleden over å springe (samt med et lite håp om at han kanskje kan nå raskere frem til 5).

Selv om sangen ble spilt inn i 1967 ble den ikke utgitt før i 1984 på Love You Till Tuesday (singler og rariteter fra ’66 – ’69), men er nok enklest å få tak i på Deluxe-utgaven av debutalbumet David Bowie.

Originally published by Christian Tønnessen, Stavanger bibliotek og kulturhus.

Innleggstype: 
Sjangre: 
Comments: 
    (0)